Hvordan kan Manuka honning hjelpe deg med å beskytte deg mot COVID-19?

Det sies at ett eple om dagen holder legen borte, men egentlig synes vi du bør bytte ut eplet med en teskje Manuka-honning. Manuka-honning regnes både som mat og medisin og er anerkjent for sine antibiotiske egenskaper. Den har lenge blitt brukt til å lege kutt og sår, arr, lindre sår hals, redusere hoste og som en generell styrking av immunforsvaret.
Naturligvis har spørsmålet blitt reist om naturens medisin kan bidra til å beskytte mot COVID-19 som en effektiv naturlig behandling. Når det gjelder honningens medisinske egenskaper, er Manuka kongen i honningverdenen.

Forskjellen mellom Manuka-honning og vanlig honning

Manuka-honning er unik fordi den har egenskaper som ikke finnes i vanlig honning. Den mest bemerkelsesverdige faktoren ved Manuka-honning, som har antioksidante, betennelsesdempende og antibakterielle egenskaper, er dens NPA, eller ikke-peroksidaktivitet. Dette er et mål på honningens antiseptiske egenskaper, og jo høyere NPA-verdi, desto mer potent er honningen.
Manuka-honning måles også med en verdi som kalles MGO. Metylglyoksal, eller MGO, er en naturlig forekommende forbindelse som gir antibakterielle egenskaper. Jo høyere MGO-tall, desto sterkere er honningens antibakterielle og gunstige virkninger.

Usikker på hvilken MGO-verdi som passer for deg? Utforsk Manuka-guiden vår.

De terapeutiske fordelene ved Manuka-honning

Gjennom historien har honningens mange fordeler blitt grundig dokumentert. Honningens medisinske egenskaper stammer fra blomsterkilden som biene har brukt. Manuka-honning kommer spesielt fra bier som pollinerer Leptospermum-trær (Manuka- eller tetre).
Manuka-honning inneholder en rekke gunstige komponenter, blant annet proteiner, antioksidanter, aminosyrer, magnesium, kalsium, jod, fosfor og flere vitaminer. Forskere har funnet at honningen er effektiv mot et bredt spekter av patogener (2), og Manuka-honningens medisinske egenskaper virker ved å redusere akutt betennelse gjennom å styrke immunresponsen (1).
Det er bredt anerkjent at honning er en naturlig og trygg form for antibiotika, uten rapportert bakterieresistens (2). Manuka-honning består av karbohydrater, mineraler, proteiner, fettsyrer samt fenoliske forbindelser og flavonoidforbindelser. Men den viktigste medisinske fordelen ved Manuka-honning er de antibakterielle egenskapene, som gir en rekke fordeler for velvære, blant annet for tarmhelse, immunforsvar, munnpleie og sunnere hud.

Manuka-honning og COVID-19

Internett mangler ikke på ville kurer mot koronaviruset, og selv om vi ikke fremsetter slike påstander, er Manuka-honning kjent for å være bemerkelsesverdig næringsrik og støttende for immunforsvaret.
Naturlig honning har vist seg å være et potent antimikrobielt middel i mange forskningsstudier og regnes som et godt alternativ til antivirale legemidler ved behandling av enkelte virusinfeksjoner (3). Forskning har vist at honning, særlig Manuka-honning, er et godt middel mot influensaviruset og bidrar til å forhindre virusreplikasjon (4).
Inntak av honning kan bidra til å redusere alvorlighetsgraden av infeksjoner, enten direkte, basert på den potensielle antivirale virkningen mot andre virus som er vist i tidligere studier, eller indirekte gjennom å styrke immunresponsen (6).
Studier av effekten av Manuka-honning på COVID-19 krever ytterligere utforskning, men basert på forskning og anekdotiske bevis har Manuka-honning vist potensielt medisinsk utbytte mot enkelte virus.
Nøkkelen er å velge en Manuka-honning av høy kvalitet med høy MGO- og NPA-verdi. Biosota produserer noe av den sjeldneste og sterkeste sertifiserte økologiske Manuka-honningen i verden, med høye nivåer av MGO og NPA – den er også et smakfullt, enkelt og ideelt tillegg til din helse- og velværerutine.

*Merk: Denne informasjonen skal ikke erstatte medisinske råd fra autorisert helsepersonell. Kontakt legen din hvis du opplever influensa- eller COVID-lignende symptomer.

1. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7750705/
2. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6613335/
3. https://clinicaltrials.gov/ct2/show/study/NCT04323345
4. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24880005/
5. https://pubs.rsc.org/en/content/articlelanding/2020/FO/D0FO01153C#!divAbstract
6. https://www.mdpi.com/1420-3049/25/21/5017/pdf