Hvordan kan Manuka honning hjelpe deg med å beskytte deg mot COVID-19?

De sier at et eple om dagen holder legen borte, men egentlig mener vi at du bør bytte ut eplet med en teskje Manuka honning. Manuka honning regnes både som mat og medisin, og er godt kjent for sine antibiotiske egenskaper. Den har lenge blitt brukt til å helbrede kutt og sår, arr, lindre sår hals, redusere hoste og som en generell immunstyrker.
Naturlig nok har spørsmålet blitt reist om naturens medisin kan bidra til å beskytte mot COVID-19 som en effektiv naturlig behandling. Når det gjelder honningens medisinske egenskaper, er Manuka kongen i honningverdenen.

Forskjellen mellom Manuka honning og vanlig honning

Manuka honning er unik fordi den har egenskaper som ikke finnes i vanlig honning. Den inneholder antioksidante, betennelsesdempende og antibakterielle egenskaper, og det mest bemerkelsesverdige ved Manuka honning er dens NPA eller Non-Peroxide Activity. Dette er en måling av honningens antiseptiske egenskaper, og jo høyere NPA-verdi, desto mer potent er honningen.
Manuka honning måles også med en verdi kalt MGO. Metylglyoksal eller MGO er den naturlig forekommende forbindelsen som gir antibakterielle kvaliteter, og på samme måte som med NPA, jo høyere MGO-tall, desto sterkere er de antibakterielle og gunstige effektene av honningen.

Usikker på hvilken MGO som passer for deg? Utforsk vår Manuka-guide.

De terapeutiske fordelene med Manuka honning

Gjennom historien har honning vært godt dokumentert for sine mange fordeler. Honningens medisinske egenskaper stammer fra blomsterkilden biene bruker. Manuka honning hentes spesielt fra bier som pollinerer Leptospermum (Manuka eller Tea) trær.
Manuka honning inneholder en rekke gunstige komponenter, inkludert proteiner, antioksidanter, aminosyrer, magnesium, kalsium, jod, fosfor og flere vitaminer. Forskere har funnet at honningen er effektiv mot et bredt spekter av patogener (2), og Manuka honningens medisinske egenskaper virker ved å redusere akutt betennelse ved å styrke immunresponsen (1).
Det er allment anerkjent at honning er en naturlig og trygg form for antibiotika, uten rapportert bakterieresistens (2). Sammensetningen av Manuka honning består av karbohydrater, mineraler, proteiner, fettsyrer, fenoliske og flavonoide forbindelser. Men den viktigste medisinske fordelen med Manuka honning er dens antibakterielle egenskaper som gir mange helsefordeler, inkludert tarmhelse, immunitet, munnhygiene og sunnere hud.

Manuka honning og COVID-19

Internett mangler ikke på ville kurer mot koronavirus, og selv om vi ikke fremsetter slike påstander, er Manuka honning kjent for å være bemerkelsesverdig næringsrik og støttende for immunforsvaret.
Naturlig honning har vist seg å være en potent antimikrobiell i mange forskningsstudier og regnes som et godt alternativ til antivirale legemidler for behandling av enkelte virusinfeksjoner (3). Forskning har vist at honning, spesielt Manuka honning, er en god motstander mot influensavirus og bidrar til å forhindre virusreplikasjon (4).
Inntak av honning kan bidra til å redusere alvorlighetsgraden av infeksjoner enten direkte, basert på dens potensielle antivirale effekter mot andre virus som vist i tidligere studier, eller indirekte gjennom å styrke immunresponsen (6).
Studier på effektene av Manuka honning på COVID-19 trenger videre utforskning, men basert på forskning og anekdotiske bevis har Manuka honning vist potensielle medisinske verdier mot noen virus.
Nøkkelen er å velge en kvalitets Manuka honning med høy MGO- og NPA-verdi. Biosota produserer noen av de sjeldneste og sterkeste sertifiserte økologiske Manuka honningene i verden med høye mengder MGO og NPA – det er også et deilig, enkelt og ideelt tillegg til din helse- og velvære-rutine.

*Merk: Denne informasjonen skal ikke erstatte medisinsk rådgivning fra en sertifisert fagperson. Vennligst kontakt legen din hvis du opplever influensa- eller COVID-lignende symptomer.

1. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7750705/
2. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6613335/
3. https://clinicaltrials.gov/ct2/show/study/NCT04323345
4. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24880005/
5. https://pubs.rsc.org/en/content/articlelanding/2020/FO/D0FO01153C#!divAbstract
6. https://www.mdpi.com/1420-3049/25/21/5017/pdf