Hva er MGO i Manuka-honning? Nøkkelen til dens styrke

MGO i Manuka-honning er den naturlige forbindelsen metylglyoksal, som dannes fra en nektaravledet forløper kalt DHA, og det er hovedgrunnen til at Manuka-honning graderes i stedet for å bare merkes «honning». Det er direkte ansvarlig for mye av Manuka-honningens særegne antibakterielle styrke, og jo høyere MGO-tallet som er målt i laboratoriet, desto mer av forbindelsen inneholder honningen. Forskningen på MGO i seg selv er mer utviklet på noen områder enn andre: Den antibakterielle rollen i hel honning er godt etablert, mens påstander om antioksidant-, betennelsesdempende eller immunrelaterte fordeler ved MGO spesifikt fortsatt er på et tidlig stadium, og i flere tilfeller er dokumentasjonen faktisk blandet. Tabellen nedenfor viser hva dokumentasjonen faktisk støtter for hver egenskap.

Viktigste punkter

• MGO i Manuka-honning er en naturlig forekommende forbindelse som dannes fra en nektaravledet forløper, og det er grunnen til at Manuka-honning graderes i laboratoriet i stedet for å bare merkes «honning»
• MGO-innholdet i Manuka-honning spiller en viktig, godt dokumentert rolle for den antibakterielle styrken, og honning med et høyere laboratorietestet MGO-tall viser generelt sterkere antibakteriell aktivitet
• Kommersielle MGO-grader, fra MGO 30+ til Biosotas uavhengig testede MGO 2200+, gjenspeiler en garantert minimumskonsentrasjon som er bekreftet i laboratorium, ikke en markedsføringspåstand

Hva er metylglyoksal?

Metylglyoksal, heretter forkortet MGO, er en liten, naturlig forekommende forbindelse som finnes i Manuka-honning. Det er en av hovedgrunnene til at Manuka-honning graderes i laboratorium i stedet for å bare selges som honning.

MGO i Manuka-honning dannes av seg selv under honningens naturlige modning, fra en nektarforbindelse kalt DHA (mer om dette nedenfor). Det tilsettes ikke, og det er ikke et markedsføringspåfunn. Uavhengige laboratorier kan måle den nøyaktige mengden MGO i et glass, i milligram per kilogram, på samme måte som en matvareetikett oppgir protein- eller sukkerinnhold. Dette målbare, etterprøvbare tallet er det som skiller Manuka-honningens graderingssystem fra en vag «premium»-etikett.

Hvor kommer MGO fra?

Historien om MGO i Manuka-honning begynner med DHA (dihydroksyaceton), en forbindelse som naturlig finnes i nektaren fra Leptospermum, gruppen av planter som Manuka-honning kommer fra. Australia har over 80 innfødte Leptospermum-arter, og DHA finnes i uvanlig store mengder i nektaren deres sammenlignet med nektaren fra de fleste andre blomstrende planter biene besøker.

Når honning modnes og lagres, omdannes DHA sakte til MGO, uten at noe enzym eller tilsetningsstoff driver reaksjonen. Denne omdanningen er ikke unik for kjemien i Manuka-nektar. Forskere har gjenskapt en lignende reaksjon ved å tilsette DHA til vanlig kløverhonning under laboratorieforhold. Det som gjør Manuka-honning annerledes, er ganske enkelt hvor mye DHA nektaren naturlig inneholder fra begynnelsen.

Nylig høstet Manuka-honning har en tendens til å inneholde mer DHA og mindre MGO. Honning som har modnet eller vært lagret lenger, har en tendens til å inneholde mer MGO og mindre DHA. Det er en del av forklaringen på at MGO i Manuka-honning øker under modningen, i stedet for å være til stede i en fast mengde fra første dag.

Hvorfor MGO er viktig

MGO i Manuka-honning er den enkeltforbindelsen som i størst grad gjør den annerledes enn all annen honning. Jo høyere MGO-tallet er, desto sterkere er den antibakterielle styrken, og dette forholdet er Manuka-honningens avgjørende særtrekk.

MGO er ikke det eneste Manuka-honning kan bidra med. Tarmhelse, immunstøtte, hud- og sårpleie og andre bruksområder har hver sitt kunnskapsgrunnlag, som er grundig dekket i Fordeler med Manuka-honning, vår komplette guide til hva forskningen sier om alle bruksområdene til Manuka-honning. Denne siden går i dybden på selve MGO: hva det er, hvordan det måles, hva dokumentasjonen faktisk viser om de spesifikke egenskapene, og hvordan du velger riktig styrke. For mer informasjon om hvordan Biosota oppnår disse styrkenivåene, se Slik produserer Biosota Manuka-honning med verdens høyeste MGO.

Hvordan måles MGO?

MGO-innholdet i Manuka-honning måles med standard kjemiske laboratoriemetoder, ikke estimeres eller rapporteres av produsenten selv. En vanlig metode omdanner MGO til en mer stabil forbindelse som kan måles presist med HPLC, en kromatografisk teknikk som brukes innen matvitenskap, og resultatet rapporteres i milligram MGO per kilogram honning (mg/kg). Noen laboratorier bruker i stedet en kjernemagnetisk resonansmetode, som måler MGO direkte i stedet for gjennom en omdannet forbindelse.

Uansett er resultatet den samme typen tall: en nøyaktig og etterprøvbar måling, ikke en subjektiv gradering. Det er dette som gjør det mulig for et uavhengig laboratorium, og ikke merkevaren som selger honningen, å bekrefte hva som faktisk finnes i glasset.

MGO-rangeringer forklart

Kommersiell gradering av MGO i Manuka-honning følger et trinnvis system, og hvert tall på en etikett representerer en garantert minimumsverdi, ikke et nøyaktig løfte. En etikett med MGO 250+ betyr at honningen inneholder minst 250 mg/kg MGO, bekreftet gjennom uavhengig laboratorietesting, og muligens mer.

Biosota deler de vanligste MGO-styrkene inn i fem nivåer:

• MGO 30+ til 250+: inngangsnivå, for generell velvære
• MGO 260+ til 490+: minimumsterskel for medisinsk styrke
• MGO 500+ til 990+: høyere styrke for medisinsk bruk
• MGO 1000+ til 1900+: ekstra høy styrke
• MGO 2200+: den sjeldneste og høyeste uavhengig testede styrken som er tilgjengelig, Biosotas egen høyeste styrke

Biosotas australske Manuka-honning er uavhengig laboratorietestet i hele sortimentet, fra MGO 150+ til MGO 2200+. Hver styrke er nøyaktig det den hevder å være: en verifisert minimumskonsentrasjon av MGO, ikke en markedsføringsbetegnelse. For en nærmere titt på hvordan disse tallene kan forstås som praktisk styrke, se MGO: Hvorfor tallene betyr noe og Slik tolker du rangeringer og sertifiseringer for Manuka-honning.

Ekspertinnsikt

Dr. Peter Brooks, ledende Manuka-honningforsker ved University of the Sunshine Coast, forklarer at metylglyoksal (MGO) gir en praktisk måte å forstå både styrken og renheten til Manuka-honning på.

MGO-klassifiseringen gjenspeiler dermed hvor mye Manuka-aktivitet den aktuelle honningen inneholder. Etter hvert som klassifiseringen øker, øker også konsentrasjonen av gunstige forbindelser, blant annet fenoler.

Fra forbrukerens perspektiv gir MGO-tallet en enkel veiledning. Lavere klassifiseringer, som MGO 30+, kan indikere en liten andel Manuka-honning, mens høyere klassifiseringer gjenspeiler et mer konsentrert og bioaktivt produkt.

Dr. Brooks fremhever også at når MGO-nivåene når rundt 260+, begynner honningen å vise et høyere nivå av bioaktivitet. Ved svært høye nivåer, som MGO 1200+ og høyere, representerer honningen en usedvanlig konsentrert form for Manuka, verdsatt for sin renhet og styrke.

Se: Hva betyr MGO-tallet i Manuka-honning?

MGO sammenlignet med NPA/ULF

MGO i Manuka-honning er ikke det eneste klassifiseringssystemet som finnes. NPA (Non-Peroxide Activity), også kalt ULF (Unique Leptospermum Factor), er en annen type måling som det er verdt å forstå som noe separat.

MGO er en kjemisk måling: Den forteller deg nøyaktig hvor mye av én bestemt forbindelse honningen inneholder. NPA er en funksjonell måling: Den tester hvor sterkt hele honningen hemmer bakterier i en laboratorietest, etter at honningens separate hydrogenperoksidbaserte antibakterielle aktivitet er fjernet.

MGO er en sterk indikator på honningens aktivitet av NPA-typen, men de to tallene kan ikke brukes om hverandre. MGO forklarer mye, men ikke nødvendigvis hele honningens antibakterielle effekt i praksis. Derfor er et NPA-tall som beregnes utelukkende ut fra en MGO-måling, ikke det samme som et NPA-tall som er fastslått gjennom direkte, uavhengig laboratorietesting. Biosota oppgir MGO fordi det er den mer presise, direkte etterprøvbare kjemiske målingen. Hvis du vil vite mer om hvordan NPA defineres og testes, kan du se Hva er NPA i Manuka-honning?.

Hva gjør MGO? Antibakteriell aktivitet

Det er her bevisene for MGO i Manuka-honning er sterkest.

I laboratorietester hemmer renset MGO alene bakterier, inkludert E. coli og S. aureus, også antibiotikaresistente MRSA-stammer, og effekten blir sterkere når konsentrasjonen øker. Bakterier som er beskyttet inne i en biofilm, et beskyttende lag rundt en bakteriekoloni, trenger en høyere MGO-konsentrasjon enn frittflytende bakterier for å oppnå samme effekt.

I hel Manuka-honning, ikke bare isolert MGO, er høyere MGO-innhold konsekvent knyttet til sterkere antibakteriell aktivitet mot S. aureus, inkludert MRSA. Men hel honning overgår regelmessig en syntetisk løsning med tilsvarende MGO-innhold ved samme konsentrasjon, noe som viser forskerne at andre forbindelser i honningen, ikke bare MGO, også bidrar til den antibakterielle styrken.

Det finnes også en viktig begrensning her. MGO er ikke knyttet til antibakteriell aktivitet på samme måte for alle bakteriearter. En sammenlignende studie fra 2022 av kommersielle Manuka-honninger fant en sterk sammenheng mellom MGO-innhold og antibakteriell aktivitet mot E. faecalis og E. coli, en moderat sammenheng mot S. aureus, og ingen målbar sammenheng i det hele tatt mot Pseudomonas aeruginosa, en bakterie som noen ganger er involvert i sårinfeksjoner. Et høyt MGO-tall er et reelt sterkt signal for noen bakterier, men forutsier ganske enkelt ikke effekten mot andre. Å tolke en MGO-grad som en universell styrkeskår for alle mulige bakterier overdriver det forskningen støtter.

Metylglyoksal og antioksidantaktivitet

Antioksidanter bidrar til å beskytte celler mot en type indre skade som er knyttet til aldring og kronisk sykdom. Manuka-honning beskrives noen ganger som å ha antioksidantegenskaper, så det er et rimelig spørsmål om MGO i Manuka-honning er årsaken.

De direkte bevisene sier nei, i hvert fall ikke ennå. I en kontrollert laboratorietest der enkeltforbindelser i Manuka-honning ble sammenlignet side om side, viste renset MGO ingen betydelig antioksidantaktivitet, mens en annen forbindelse som finnes naturlig i Manuka-honning, metylsyringat, gjorde det langt bedre i den samme testen. Hel Manuka-honning viser målbar antioksidantaktivitet i laboratorieanalyser, og denne aktiviteten følger også honningens styrkegrad, men direkte testing av bestanddelene peker på andre forbindelser enn MGO som kilden. Dette betyr ikke at Manuka-honning mangler antioksidantaktivitet. Det betyr at denne spesifikke aktiviteten ikke bør tilskrives MGO.

Metylglyoksal og betennelsesdempende aktivitet

Om MGO i Manuka-honning demper betennelse eller bidrar til den, avhenger i stor grad av hvilken studie du leser, og det er verdt å si tydelig i stedet for å velge den mest fordelaktige halvdelen.

Flere nyere laboratorie- og dyrestudier med renset MGO rapporterer betennelsesdempende effekter: redusert betennelsessignalering i cellemodeller og bedre utfall i spesifikke dyremodeller for sykdom. Annen fagfellevurdert forskning på renset MGO fant det motsatte: MGO produsert av aktiverte immunceller utløste i stedet en betennelsesfremmende respons. Sett under ett ser metylglyoksals effekt på betennelse ut til å gå genuint i to retninger, avhengig av konsentrasjon, celletype og den spesifikke biologiske situasjonen, ikke konsekvent å være det ene eller det andre.

Ingen av disse studiene omfattet hel Manuka-honning eller kliniske studier på mennesker.

Den ærlige oppsummeringen er at metylglyoksals rykte som betennelsesdempende ennå ikke er etablert vitenskap. Dette er et aktivt forskningsområde med genuint blandede resultater, ikke en bekreftet fordel ved Manuka-honning.

Metylglyoksal og immunstøtte

MGO i Manuka-honning markedsføres noen steder som en immunforsterker. Den faktiske forskningen er mer begrenset og mer blandet enn denne fremstillingen antyder.

Studier med renset MGO rapporterer motstridende effekter på immunceller. Noen fant at MGO dempet visse funksjoner i immunceller, mens separate dyrestudier fant at MGO i stedet økte aktiviteten i immunceller. Én laboratoriestudie med MGO utvunnet fra hel Manuka-honning, i stedet for en syntetisk variant, fant at det aktiverte en bestemt type immuncelle under laboratorieforhold. Det er et tidlig mekanistisk funn, ikke dokumentasjon på en klinisk immunfordel ved å spise Manuka-honning.

Kort sagt finnes det ingen sterke kliniske bevis for at Manuka-honning eller MGO-innholdet fungerer som et generelt immunstøttende kosttilskudd for ellers friske personer. Forskningen som finnes, er begrenset til laboratorie-, dyre- og observasjonsstudier av kosthold, ikke kliniske studier av Manuka-honning i seg selv. Dette er et område å følge med på, ikke en fordel man kan hevde ennå.

Er en høyere MGO-vurdering alltid bedre?

Ikke nødvendigvis, og dette handler i praksis mer om å tilpasse honningen til bruksområdet enn om et forskningsspørsmål med et entydig svar. Uavhengig, fagfellevurdert forskning svarer ikke direkte på hvilken MGO-grad som passer til hvilket formål, så det som følger, er Biosotas egen produktveiledning, ikke et vitenskapelig funn.

En høyere MGO-verdi i Manuka-honning betyr riktignok en høyere konsentrasjon av en genuint mer antibakteriell forbindelse, bekreftet gjennom laboratorietesting (se avsnittet ovenfor). Men et høyere tall er ikke automatisk bedre til all bruk. Til hverdagsbruk og generell velvære er en middels klassifisering ofte det fornuftige og praktiske valget. Når antibakteriell styrke spesifikt er viktigere, kan en høyere klassifisering være et mer passende valg. Å velge klassifisering handler om å tilpasse styrken til formålet, ikke om å velge det høyeste tilgjengelige tallet som standard.

Slik velger du riktig MGO-nivå

En praktisk måte å tenke på er å ta utgangspunkt i hva du faktisk ønsker å bruke honningen til, og deretter velge klassifisering, ikke omvendt.

• Til hverdagsbruk og generell velvære: en lavere til middels klassifisering, fra MGO 150+ til 550+, er et fornuftig og kostnadseffektivt valg til daglig bruk.
• Større fokus på antibakteriell effekt: middels til høye klassifiseringer, fra MGO 550+ til 1200+, passer i situasjoner der den sterkere antibakterielle dokumentasjonen ovenfor er mest relevant.
• Maksimal styrke: Biosotas MGO 1717+ og MGO 2200+ er de høyeste uavhengig testede styrkene som er tilgjengelige, og er beregnet for dem som spesifikt søker toppen av det verifiserte området.

Uansett hvilken MGO-klassifisering av Manuka-honning du velger, bør du først og fremst se etter én ting: uavhengig laboratorietesting som ligger til grunn for tallet på etiketten. Utforsk Biosotas komplette utvalg av uavhengig laboratorietestet Manuka-honning, fra MGO 150+ til MGO 2200+, og finn klassifiseringen som passer til ditt bruksområde.

Hva sier forskningen egentlig om MGO?

Oppsummert: MGO i Manuka-honning spiller en godt dokumentert rolle for antibakteriell styrke. MGO-ets spesifikke rolle for antioksidant-, antiinflammatoriske og immunrelaterte egenskaper er ikke fastslått, i hvert fall ikke ennå.

Det viktigste forbeholdet i alt dette er at sammenhengen mellom MGO og antibakteriell effekt er artsavhengig. Den korrelerer sterkt med antibakteriell aktivitet mot enkelte bakterier, som E. coli og E. faecalis, og bare moderat mot andre, som S. aureus, mens den sammenlignende forskningen ikke viste noen målbar korrelasjon mot Pseudomonas aeruginosa. En høy MGO-klassifisering er en reell indikator på styrke, men gjelder ikke universelt.

Når det gjelder antioksidant-, antiinflammatorisk og immunrelatert aktivitet, er den ærlige vurderingen at forskningen på isolert MGO fortsatt er tidlig, modellspesifikk og enkelte steder motstridende, og at ingen av funnene er testet i en klinisk studie på mennesker av selve Manuka-honning. Det er ikke en grunn til å avvise MGO. Det er en grunn til å være presis om hva et høyt MGO-tall gjør, og hva det ennå ikke beviser.

Vanlige spørsmål

Hva er MGO i Manuka-honning?

MGO (metylglyoksal) er en naturlig forekommende forbindelse som dannes i Manuka-honning fra en nektarforbindelse kalt DHA. Den er uavhengig laboratorietestet og oppgis i milligram per kilogram, og er hovedårsaken til at Manuka-honning graderes i stedet for å selges som vanlig honning.

Hva er fordelene med metylglyoksal?

Den best dokumenterte rollen til MGO i Manuka-honning er antibakteriell. I laboratorietesting hemmer det bakterier direkte, og i hel Manuka-honning korrelerer et høyere MGO-innhold med sterkere antibakteriell aktivitet, selv om effekten ikke er lik mot alle bakteriearter. Påstander om at det spesifikt har antioksidant-, antiinflammatoriske eller immunrelaterte fordeler, bygger fortsatt på tidlig forskning og er ikke etablerte funn.

Har metylglyoksal antioksidantegenskaper?

Ikke fastslått alene. Direkte laboratorietesting av renset MGO fant ingen betydelig antioksidantaktivitet. Manuka-honningens målbare antioksidantaktivitet kommer fra andre forbindelser i honningen, ikke fra MGO i seg selv.

Hvordan påvirker MGO Manuka-honning?

MGO er det som gjør Manuka-honning laboratoriegradert og målbart forskjellig fra andre honningtyper. Det dannes naturlig under modningen, og mengden som er til stede, bekreftet gjennom uavhengig testing, er det MGO-tallet på etiketten faktisk representerer.

Er en høyere MGO-rating alltid bedre?

Ikke automatisk. En høyere MGO-grad betyr mer av en genuint antibakteriell forbindelse, men det er viktigere å tilpasse graden til det faktiske bruksområdet ditt enn å velge det høyeste tilgjengelige tallet.

Referanser

1. Waikato Research Commons, omdanning av DHA til MGO i Manuka-honning under modning. https://researchcommons.waikato.ac.nz/server/api/core/bitstreams/812d8da7-e8eb-4b99-8bd6-9cfe1d278ff6/content
2. Journal of Agricultural and Food Chemistry, demonstrasjon av omdanning i kløverhonning tilsatt DHA. https://pubs.acs.org/doi/10.1021/jf404767b (foreløpig, DHA-til-MGO-kjemi demonstrert utenfor Manuka-honning)
3. Journal of Agricultural and Food Chemistry, DHA-innhold i Manuka-nektar. https://pubs.acs.org/doi/10.1021/acs.jafc.7b00797
4. Jervis-Bardy et al., metylglyoksal som aktivt middel mot bakterielle biofilmer. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/22287464/ (in vitro, isolert MGO, ikke hel honning)
5. Kwakman et al., antibakteriell aktivitet hos Manuka-honning og bestanddelene i den. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC6613335/
6. Allcott et al., Manuka-honningens antimikrobielle aktivitet utover sukker og MGO alene. https://eprints.worc.ac.uk/16509/
7. Roberts et al., metylglyoksal som en viktig bidragsyter til Manuka-honningens antibakterielle aktivitet. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24860556/ (in vitro)
8. Sammenlignende studie av kommersiell Manuka-/Leptospermum-honning og sammenhengen mellom MGO og antibakteriell aktivitet etter bakterieart. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC9333225/ (inkluderer MIC-data for isolert MGO, in vitro)
9. Albaridi, honningens antibakterielle styrke (gjennomgang). https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC6589292/
10. Kvantifisering av metylglyoksal i Manuka-honning (analytisk-kjemisk metode). https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10000891/
11. Studie av måling av MGO, DHA og HMF i kommersiell Manuka-honning. https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0272376
12. Gjennomgang av NPA og MGOs bidrag til Manuka-honningens antibakterielle aktivitet. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC5193333/
13. Gjennomgang av Manuka-honningens antibakterielle og antibiofilmegenskaper. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC4837971/
14. Analyse av antibakteriell aktivitet i Leptospermum-honning basert på MGO-konsentrasjon og fenolekvivalens. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC11111008/
15. O'Keeffe et al., testing av antioksidantaktiviteten til bestanddeler i Manuka-honning. https://pure.ulster.ac.uk/en/publications/total-phenols-antioxidant-capacity-and-antibacterial-activity-of--4 (in vitro, isolert MGO viste ingen meningsfull antioksidantaktivitet)
16. Henderson et al., analyse av Manuka-honningens antioksidantkapasitet. https://doi.org/10.1016/j.foodchem.2014.11.009
17. Studier av antiinflammatoriske mekanismer for isolert metylglyoksal (NRF2-/inflammasombaner). https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10440576/ ; https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC12888337/ (dyremodeller, isolert MGO)
18. Prantner et al., metylglyoksal produsert av makrofager utløser en proinflammatorisk respons. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/42234520/ (in vitro, isolert MGO)
19. Studier av metylglyoksal isolert fra honning med immundempende og immunstimulerende effekter hos dyr. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC3829040/ ; https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/18617020/ (dyremodeller, isolert MGO)
20. Metylglyoksal fra Manuka-honning og aktivering av MAIT-celler. https://pubs.rsc.org/en/content/articlehtml/2020/fo/d0fo01153c (in vitro)