Hva er MGO i Manuka-honning? Nøkkelen til dens styrke

MGO i Manuka-honning er den naturlige forbindelsen metylglyoksal, som dannes fra en nektaravledet forløper kalt DHA, og det er hovedgrunnen til at Manuka-honning graderes i stedet for bare å merkes som «honning». Det står direkte for mye av Manuka-honningens særegne antibakterielle styrke, og jo høyere MGO-tallet fra laboratorietesten er, desto mer av forbindelsen inneholder honningen. Forskningen på MGO i seg selv er mer omfattende på noen områder enn på andre: Den antibakterielle rollen i hel honning er godt dokumentert, mens påstander om antioksidant-, betennelsesdempende eller immunrelaterte fordeler spesielt fra MGO fortsatt er på et tidlig stadium og i flere tilfeller gir blandede resultater. Tabellen nedenfor viser hva dokumentasjonen faktisk støtter for hver egenskap.

Viktigste punkter

• MGO i Manuka-honning er en naturlig forekommende forbindelse som dannes fra en nektaravledet forløper, og det er grunnen til at Manuka-honning laboratorietestes og graderes i stedet for bare å merkes som «honning»
• MGO-innholdet i Manuka-honning spiller en viktig og godt dokumentert rolle for den antibakterielle effekten, og honning med et høyere MGO-tall målt i laboratorium viser generelt sterkere antibakteriell aktivitet
• Kommersielle MGO-grader, fra MGO 30+ til Biosotas uavhengig testede MGO 2200+, angir en garantert minimumskonsentrasjon som er verifisert i laboratorium, ikke en markedsføringspåstand

Hva er metylglyoksal?

Metylglyoksal, heretter forkortet MGO, er en liten, naturlig forekommende forbindelse i Manuka-honning. Det er en av hovedgrunnene til at Manuka-honning graderes i laboratorium i stedet for å bare selges som honning.

MGO i Manuka-honning dannes naturlig mens honningen modnes, fra en forbindelse i nektaren som kalles DHA (mer om det nedenfor). Det tilsettes ikke, og det er ikke en markedsføringsoppfinnelse. Uavhengige laboratorier kan måle den nøyaktige mengden MGO i et glass, i milligram per kilogram, på samme måte som en matvareetikett oppgir protein- eller sukkerinnhold. Dette målbare og etterprøvbare tallet skiller graderingssystemet for Manuka-honning fra en vag «premium»-etikett.

Hvor kommer MGO fra?

Historien om MGO i Manuka-honning starter med DHA (dihydroksyaceton), en forbindelse som finnes naturlig i nektaren fra Leptospermum, planteslekten Manuka-honning kommer fra. Australia har over 80 stedegne Leptospermum-arter, og nektaren deres inneholder uvanlig mye DHA sammenlignet med nektaren fra de fleste andre blomstrende planter som bier besøker.

Når honningen modnes og lagres, omdannes DHA langsomt til MGO, uten at enzymer eller tilsetningsstoffer driver reaksjonen. Denne omdanningen skjer ikke bare i kjemien i Manuka-nektar. Forskere har gjenskapt en lignende reaksjon ved å tilsette DHA i vanlig kløverhonning under laboratorieforhold. Det som gjør Manuka-honning annerledes, er ganske enkelt hvor mye DHA nektaren naturlig inneholder fra starten av.

Nylig høstet Manuka-honning har gjerne mer DHA og mindre MGO. Honning som har modnet eller vært lagret lenger, har gjerne mer MGO og mindre DHA. Det er en av grunnene til at MGO-innholdet i Manuka-honning øker under modningen, i stedet for å være fast fra dag én.

Derfor er MGO viktig

MGO i Manuka-honning er den enkeltforbindelsen som i størst grad gjør den forskjellig fra all annen honning. Jo høyere MGO-tall, desto sterkere antibakteriell effekt, og dette forholdet er det som først og fremst kjennetegner Manuka-honning.

MGO er ikke det eneste Manuka-honning kan være nyttig for. Tarmhelse, støtte til immunforsvaret, hud- og sårpleie og andre bruksområder har hver sitt kunnskapsgrunnlag. Dette er grundig gjennomgått i Fordeler med Manuka-honning, vår komplette guide til hva forskningen sier om all bruk av Manuka-honning. Denne siden går i dybden på MGO: hva det er, hvordan det måles, hva forskningen faktisk viser om de spesifikke egenskapene, og hvordan du velger riktig styrke. Hvis du vil vite mer om hvordan Biosota oppnår disse styrkenivåene, kan du lese Slik produserer Biosota Manuka-honning med verdens høyeste MGO-innhold.

Hvordan måles MGO?

MGO-innholdet i Manuka-honning måles med standard laboratoriekjemi, det anslås ikke eller oppgis av produsenten selv. En vanlig metode omdanner MGO til en mer stabil forbindelse som kan måles nøyaktig med HPLC, en kromatografiteknikk som brukes innen matvitenskap. Resultatet oppgis i milligram MGO per kilogram honning (mg/kg). Noen laboratorier bruker i stedet en metode basert på kjernemagnetisk resonans, som måler MGO direkte i stedet for gjennom en omdannet forbindelse.

Uansett er resultatet den samme typen tall: en nøyaktig, repeterbar måling, ikke en subjektiv klassifisering. Dette gjør at et uavhengig laboratorium, og ikke merkevaren som selger honningen, kan bekrefte hva glasset faktisk inneholder.

MGO-klassifiseringer forklart

Kommersiell klassifisering av MGO i Manuka-honning følger et nivådelt system, og hvert tall på en etikett angir en garantert minimumsverdi, ikke en nøyaktig garanti. En etikett med MGO 250+ betyr at honningen inneholder minst 250 mg/kg MGO, verifisert gjennom uavhengig laboratorietesting, og muligens mer.

Biosota grupperer de vanligste MGO-styrkene i fem nivåer:

• MGO 30+ til 250+: grunnleggende styrke, til generell bruk for velvære
• MGO 260+ til 490+: minimumsterskel for medisinsk styrke
• MGO 500+ til 990+: høyere medisinsk styrke
• MGO 1000+ til 1900+: ekstra høy styrke
• MGO 2200+: den sjeldneste, sterkeste styrken som er tilgjengelig, testet uavhengig og Biosotas egen høyeste styrke

Biosotas australske Manuka-honning blir uavhengig laboratorietestet gjennom hele sortimentet, fra MGO 150+ til MGO 2200+. Hver styrke er akkurat det den utgir seg for å være: en verifisert minimumskonsentrasjon av MGO, ikke en markedsføringsmerkelapp. Hvis du vil se nærmere på hvordan disse tallene gjenspeiler den praktiske styrken, kan du lese MGO: Derfor er tallene viktige og Slik tolker du klassifiseringer og sertifiseringer for Manuka-honning.

Ekspertinnsikt

Dr. Peter Brooks, ledende forsker på Manuka-honning ved University of the Sunshine Coast, forklarer at metylglyoksal (MGO) er en praktisk måte å forstå både styrken og renheten til Manuka-honning på.

MGO-klassifiseringen gjenspeiler dermed hvor mye Manuka-aktivitet en bestemt honning har. Når klassifiseringen øker, øker også konsentrasjonen av gunstige forbindelser, blant annet fenolstoffer.

For forbrukere gir MGO-tallet en enkel veiledning. Lavere klassifiseringer, som MGO 30+, kan tyde på at honningen bare inneholder en liten andel Manuka-honning, mens høyere klassifiseringer viser til et mer konsentrert og bioaktivt produkt.

Dr. Brooks påpeker også at honningen begynner å vise høyere bioaktivitet når MGO-nivået når rundt 260+. Ved svært høye nivåer, som MGO 1200+ og høyere, er honningen en svært konsentrert form for Manuka, verdsatt for sin renhet og styrke.

Se: Hva betyr MGO-tallet i Manuka-honning?

MGO sammenlignet med NPA/ULF

MGO er ikke det eneste klassifiseringssystemet for Manuka-honning. NPA (aktivitet uten peroksid), også kalt ULF (unik Leptospermum-faktor), er en annen type måling det er verdt å forstå som et eget begrep.

MGO er en kjemisk måling: Den forteller nøyaktig hvor mye av én bestemt forbindelse honningen inneholder. NPA er en funksjonell måling: Den tester hvor godt hele honningen hemmer bakterier i en laboratorietest, etter at honningens separate antibakterielle aktivitet basert på hydrogenperoksid er fjernet.

MGO er en god indikator på honningens NPA-lignende aktivitet, men de to tallene kan ikke brukes om hverandre. MGO forklarer mye, men ikke nødvendigvis alt om honningens antibakterielle effekt i praksis. Derfor er et NPA-tall beregnet utelukkende ut fra en MGO-måling, ikke det samme som et NPA-tall fra direkte, uavhengig laboratorietesting. Biosota oppgir MGO fordi det er den mer presise, direkte etterprøvbare kjemiske målingen. Les mer om hvordan NPA defineres og testes, i Hva er NPA i Manuka-honning.

Hva gjør MGO? Antibakteriell aktivitet

Det er her dokumentasjonen for MGO i Manuka-honning er sterkest.

I laboratorietester hemmer renset MGO alene bakterier, inkludert E. coli og S. aureus, også antibiotikaresistente MRSA-stammer, og effekten blir sterkere når konsentrasjonen øker. Bakterier som er beskyttet inne i en biofilm, det beskyttende laget rundt en bakteriekoloni, trenger en høyere MGO-konsentrasjon enn frittliggende bakterier for å oppnå samme effekt.

I Manuka-honning som helhet, ikke bare isolert MGO, er høyere MGO-innhold konsekvent knyttet til sterkere antibakteriell aktivitet mot S. aureus, inkludert MRSA. Men honning som helhet gir jevnlig bedre resultater enn en syntetisk løsning med tilsvarende MGO-innhold ved samme konsentrasjon. Det viser forskerne at også andre forbindelser i honningen, ikke bare MGO, bidrar til den antibakterielle effekten.

Det finnes også en viktig begrensning her. Sammenhengen mellom MGO og antibakteriell aktivitet er ikke den samme for alle bakteriearter. En sammenlignende studie fra 2022 av kommersiell Manuka-honning fant en sterk korrelasjon mellom MGO-innhold og antibakteriell aktivitet mot E. faecalis og E. coli, en moderat korrelasjon mot S. aureus og ingen målbar korrelasjon mot Pseudomonas aeruginosa, en bakterie som noen ganger er involvert i sårinfeksjoner. Et høyt MGO-tall er et virkelig sterkt tegn på effekt mot noen bakterier, men sier ikke noe om effekten mot andre. Å tolke en MGO-grad som et universelt mål på styrke mot alle mulige bakterier overdriver det forskningen gir grunnlag for.

Metylglyoksal og antioksidantaktivitet

Antioksidanter bidrar til å beskytte cellene mot en type indre skade som er knyttet til aldring og kronisk sykdom. Manuka-honning beskrives noen ganger som å ha antioksidantegenskaper, så det er naturlig å spørre om MGO i Manuka-honning er årsaken.

De direkte bevisene tyder ikke på det, i hvert fall ikke ennå. I en kontrollert laboratorietest der enkeltstoffer i Manuka-honning ble sammenlignet direkte, viste renset MGO ingen betydelig antioksidantaktivitet, mens et annet stoff som finnes naturlig i Manuka-honning, metylsyringat, ga langt bedre resultater i den samme testen. Manuka-honning som helhet viser målbar antioksidantaktivitet i laboratorietester, og aktiviteten følger også honningens styrkegrad, men direkte testing av enkeltstoffene peker på andre forbindelser, ikke MGO, som kilden. Dette betyr ikke at Manuka-honning mangler antioksidantaktivitet. Det betyr at denne spesifikke aktiviteten ikke bør tilskrives MGO.

Metylglyoksal og betennelsesdempende aktivitet

Om MGO i Manuka-honning demper betennelse eller bidrar til den, avhenger i stor grad av hvilken studie du leser, og det er verdt å si rett ut i stedet for å velge den mest fordelaktige halvdelen.

Flere nyere laboratorie- og dyrestudier med renset MGO rapporterer betennelsesdempende effekter: redusert betennelsessignalering i cellemodeller og bedre resultater i bestemte dyremodeller for sykdom. Annen fagfellevurdert forskning på renset MGO fant det motsatte: MGO produsert av aktiverte immunceller utløste i stedet en betennelsesfremmende respons. Sett under ett ser metylglyoksals effekt på betennelse ut til å gå i begge retninger, avhengig av konsentrasjon, celletype og den spesifikke biologiske situasjonen, ikke konsekvent i én bestemt retning.

Ingen av disse studiene omfattet hel Manuka-honning eller forsøk på mennesker.

Den ærlige oppsummeringen: Metylglyoksals rykte som betennelsesdempende middel er ennå ikke vitenskapelig fastslått. Dette er et aktivt forskningsområde med genuint blandede resultater, ikke en bekreftet fordel ved Manuka-honning.

Metylglyoksal og støtte til immunforsvaret

MGO i Manuka-honning markedsføres noen ganger andre steder som en immunstyrker. Den faktiske forskningen er mer begrenset og mer blandet enn denne fremstillingen antyder.

Studier med renset MGO rapporterer motstridende effekter på immunceller. Noen fant at MGO hemmet visse immuncellefunksjoner, mens separate dyrestudier i stedet fant økt aktivitet i immunceller. I én laboratoriestudie aktiverte MGO utvunnet fra hel Manuka-honning, i stedet for en syntetisk variant, en bestemt type immuncelle i et reagensglass. Dette er et tidlig mekanistisk funn, ikke bevis for en klinisk effekt på immunforsvaret av å spise Manuka-honning.

Kort sagt finnes det ingen sterke kliniske bevis for at Manuka-honning eller MGO-innholdet i den fungerer som et generelt tilskudd for immunforsvaret hos ellers friske personer. Forskningen som finnes, er begrenset til laboratorie-, dyre- og observasjonsstudier av kosthold, ikke studier av Manuka-honning på mennesker. Dette er et område å følge med på, ikke en fordel vi kan hevde ennå.

Er en høyere MGO-verdi alltid bedre?

Ikke nødvendigvis, og dette handler i realiteten mer om å finne honningen som passer til bruksområdet enn om et forskningsspørsmål med et fastslått svar. Uavhengig, fagfellevurdert forskning gir ikke noe direkte svar på hvilken MGO-grad som passer til hvilket formål, så det følgende er Biosotas egen produktveiledning, ikke et vitenskapelig funn.

En høyere MGO-verdi i Manuka-honning betyr at den inneholder en høyere konsentrasjon av et stoff med reell antibakteriell effekt, bekreftet ved laboratorietesting (se avsnittet ovenfor). Men et høyere tall er ikke automatisk bedre til all bruk. Til daglig bruk og generelt velvære er en middels klassifisering ofte et fornuftig og praktisk valg. Når antibakteriell styrke er spesielt viktig for bruksområdet, kan en høyere klassifisering være et bedre valg. Det handler om å tilpasse styrken til formålet, ikke automatisk velge det høyeste tallet som er tilgjengelig.

Slik velger du riktig MGO-nivå

En praktisk måte å tenke på det på: Begynn med hva du faktisk vil bruke honningen til, og velg deretter klassifisering, ikke omvendt.

• Til daglig bruk og generelt velvære: en lav til middels klassifisering, fra MGO 150+ til 550+, er et fornuftig og kostnadseffektivt valg til daglig bruk.
• Større fokus på antibakteriell aktivitet: mellom til høye klassifiseringer, fra MGO 550+ til 1200+, passer når den sterkere antibakterielle dokumentasjonen ovenfor er mest relevant.
• Maksimal styrke: Biosotas klassifiseringer MGO 1717+ og MGO 2200+ er de høyeste styrkene som er tilgjengelige og uavhengig laboratorietestet. De er beregnet på dem som spesifikt ser etter toppen av det verifiserte utvalget.

Uansett hvilken MGO-klassifisering du velger for Manuka-honning, bør du først og fremst se etter én ting: uavhengige laboratorietester som dokumenterer tallet på etiketten. Utforsk hele utvalget av Manuka-honning fra Biosota, uavhengig laboratorietestet, fra MGO 150+ til MGO 2200+, og finn klassifiseringen som passer til ditt bruksområde.

Hva sier forskningen egentlig om MGO?

Oppsummert: MGO i Manuka-honning har en godt dokumentert rolle for antibakteriell styrke. MGO har ikke noen fastslått rolle spesifikt for antioksidant-, betennelsesdempende eller immunrelaterte egenskaper, i hvert fall ikke ennå.

Det viktigste forbeholdet ved alt dette er at sammenhengen mellom MGO og antibakteriell aktivitet avhenger av bakteriearten. Det er en sterk sammenheng med antibakteriell aktivitet mot noen bakterier, som E. coli og E. faecalis, og bare en moderat sammenheng mot andre, som S. aureus. I sammenlignende forskning ble det ikke påvist noen sammenheng mot Pseudomonas aeruginosa. En høy MGO-klassifisering er et reelt styrketegn, men ikke en universell indikator.

Når det gjelder antioksidantvirkning, betennelsesdemping og immunaktivitet, er det mest redelige å si at forskningen på isolert MGO fortsatt er tidlig, spesifikk for bestemte modeller og til dels motstridende, og at ingen av funnene er testet i en klinisk studie av Manuka-honning på mennesker. Det er ingen grunn til å avfeie MGO. Det er en grunn til å være presis om hva et høyt MGO-tall viser, og hva det ennå ikke dokumenterer.

Vanlige spørsmål

Hva er MGO i Manuka-honning?

MGO (metylglyoksal) er en naturlig forekommende forbindelse som dannes i Manuka-honning fra en nektarforbindelse som kalles DHA. Det testes uavhengig i laboratorier og oppgis i milligram per kilogram. Det er hovedgrunnen til at Manuka-honning klassifiseres, i stedet for å selges som vanlig honning.

Hva er fordelene med metylglyoksal?

Den best dokumenterte rollen MGO har i Manuka-honning, er antibakteriell. I laboratorietester hemmer det bakterier direkte, og i hel Manuka-honning henger høyere MGO-innhold sammen med sterkere antibakteriell aktivitet, men ikke i samme grad mot alle bakteriearter. Påstander om spesifikke fordeler knyttet til antioksidantvirkning, betennelsesdemping eller immunforsvar bygger fortsatt på tidlig forskning og er ikke fastslåtte funn.

Har metylglyoksal antioksidantegenskaper?

Dette er ikke fastslått alene. Direkte laboratorietesting av renset MGO fant ingen betydelig antioksidantaktivitet. Den målbare antioksidantaktiviteten i Manuka-honning kommer fra andre forbindelser i honningen, ikke fra MGO i seg selv.

Hvordan påvirker MGO Manuka-honning?

MGO er det som gjør at Manuka-honning kan klassifiseres og måles som forskjellig fra andre honningtyper. Det dannes naturlig under modning, og mengden som finnes, bekreftet gjennom uavhengige tester, er det MGO-tallet på etiketten faktisk viser.

Er en høyere MGO-klassifisering alltid bedre?

Ikke automatisk. En høyere MGO-grad betyr mer av en genuint antibakteriell forbindelse, men det er viktigere å velge en grad som passer til det du faktisk skal bruke honningen til, enn å bare velge det høyeste tilgjengelige tallet.

Referanser

1. Waikato Research Commons, omdanning fra DHA til MGO i Manuka-honning under modning. https://researchcommons.waikato.ac.nz/server/api/core/bitstreams/812d8da7-e8eb-4b99-8bd6-9cfe1d278ff6/content
2. Journal of Agricultural and Food Chemistry, demonstrasjon av omdanning i kløverhonning tilsatt DHA. https://pubs.acs.org/doi/10.1021/jf404767b (foreløpig studie, DHA-til-MGO-kjemi demonstrert utenfor Manuka-honning)
3. Journal of Agricultural and Food Chemistry, DHA-innhold i Manuka-nektar. https://pubs.acs.org/doi/10.1021/acs.jafc.7b00797
4. Jervis-Bardy et al., metylglyoksal som aktivt middel mot bakterielle biofilmer. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/22287464/ (in vitro, isolert MGO, ikke hel honning)
5. Kwakman et al., antibakteriell aktivitet hos Manuka-honning og bestanddelene i den. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC6613335/
6. Allcott et al., Manuka-honningens antimikrobielle virkning utover virkningen av sukker og MGO alene. https://eprints.worc.ac.uk/16509/
7. Roberts et al., metylglyoksal som en viktig bidragsyter til Manuka-honningens antibakterielle virkning. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24860556/ (in vitro)
8. Sammenlignende studie av kommersiell Manuka-/Leptospermum-honning, sammenheng mellom MGO og antibakteriell virkning fordelt på bakterieart. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC9333225/ (inkluderer MIC-data for isolert MGO, in vitro)
9. Albaridi, honningens antibakterielle effekt (oversikt). https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC6589292/
10. Kvantifisering av metylglyoksal i Manuka-honning (analytisk kjemisk metode). https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10000891/
11. Studie av måling av MGO, DHA og HMF i kommersiell Manuka-honning. https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0272376
12. Oversikt over NPA og MGOs bidrag til Manuka-honningens antibakterielle virkning. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC5193333/
13. Oversikt over Manuka-honningens antibakterielle og antibiofilmvirkning. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC4837971/
14. Analyse av antibakteriell virkning i Leptospermum-honning, basert på MGO-konsentrasjon og fenolekvivalens. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC11111008/
15. O'Keeffe et al., testing av antioksidantvirkningen til enkeltkomponenter i Manuka-honning. https://pure.ulster.ac.uk/en/publications/total-phenols-antioxidant-capacity-and-antibacterial-activity-of--4 (in vitro, isolert MGO viste ingen betydelig antioksidantaktivitet)
16. Henderson et al., analyse av Manuka-honningens antioksidantkapasitet. https://doi.org/10.1016/j.foodchem.2014.11.009
17. Studier av isolert metylglyoksals antiinflammatoriske mekanismer (NRF2-/inflammasomveier). https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10440576/ ; https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC12888337/ (dyremodeller, isolert MGO)
18. Prantner et al., metylglyoksal produsert av makrofager utløser en proinflammatorisk respons. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/42234520/ (in vitro, isolert MGO)
19. Dyrestudier av isolert metylglyoksals immundempende og immunstimulerende virkning. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC3829040/ ; https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/18617020/ (dyremodeller, isolert MGO)
20. Metylglyoksal fra Manuka-honning og aktivering av MAIT-celler. https://pubs.rsc.org/en/content/articlehtml/2020/fo/d0fo01153c (in vitro)