Det matriarkalske samfunnet hos bier

Honningbier er fascinerende skapninger som har blitt studert i århundrer. Mens de fleste kjenner til dronningbienes rolle i kuben, er mange ikke klar over den komplekse matriarkalske sosiale strukturen som finnes i biesamfunn. Faktisk spiller hunnbiene en dominerende rolle i kuben. Dronningbien fungerer som det reproduktive kraftsenteret, mens de kvinnelige arbeiderbiene utfører en rekke oppgaver for å sikre koloniens overlevelse.

I denne artikkelen skal vi utforske det hunndominerte samfunnet i bikolonier, inkludert rollene til dronningbier, kvinnelige arbeiderbier og mannlige droner som gjør det mulig for biene å trives i miljøet sitt. Bli med når vi dykker ned i bienes fascinerende samfunn og lærer mer om disse fantastiske skapningene.

Honningbiens levetid

Den gjennomsnittlige levetiden til en vestlig honningbie varierer gjennom året, fra bare seks uker om våren og sommeren til opptil seks måneder om vinteren. Dronningbien, som er omtrent dobbelt så stor som en gjennomsnittlig arbeiderbie, kan derimot leve i opptil fem år!

Forholdet mellom hunnbier og hannbier

Honningbikolonier består av omtrent 95 % hunnbier, mens antallet hannbier varierer gjennom året.

Mannlige droner er ikke arbeiderbier. Hovedoppgaven deres er å pare seg med dronningbier fra omkringliggende kolonier, og det produseres flere hannbier i paringssesongen.

Om vinteren, når det finnes færre ressurser tilgjengelig for biene, jager hunnbiene alle hannbiene ut av kuben. De vil enten sulte eller fryse i hjel, siden hannbiene ikke har noen måte å samle mat på.

De fleste har aldri engang sett en hannlig honningbie, fordi det ikke finnes så mange av dem, og de er ikke ute i verden og utfører bienes arbeid. Du vil aldri se dem på en blomst. Hannbiene oppholder seg i kuben og forlater den bare for å fly til «samlingsområder for droner» for å pare seg med en dronningbie (ikke sin egen dronning).

Hannbienes rolle

Hannbier er lette å skille fra kvinnelige arbeiderbier i en koloni. De er større enn hunnbiene og gjør egentlig ikke særlig mye. De beveger seg gjerne annerledes, og snubler og vimser for det meste rundt.

Mannlige droner trenger ikke å gjøre mye arbeid i kuben. Det finnes forskning som viser at dronene bidrar til oppvarmingen av kuben. Men de samler ikke mat. De mater ikke larvene. De bygger ikke kuben – de har ikke vokskjertler. De forsvarer ikke kuben – de har ikke engang brodd. De har egentlig bare én oppgave: å pare seg med en dronningbie.

Husk at mannlige droner bare utgjør rundt 5 % av bestanden. Det kan være så mange som 10 droner i en koloni til enhver tid, og noen ganger ingen i det hele tatt!

Hunnbienes rolle

Hunnbiene er arbeiderbiene og utgjør omtrent 95 % av bestanden.

Dronningbien har én oppgave: å legge egg for kolonien. Hun er i praksis det kvinnelige reproduktive organet i den større organismen som utgjør en bikoloni. Når de kvinnelige arbeiderbiene blir født, er det de som utfører alt arbeidet i kuben.

Kvinnelige arbeiderbier kan ikke pare seg og kan ikke legge befruktede egg – de kan bare legge egg som blir til mannlige droner. Det er derfor ingen konkurranse mellom dronningen og arbeiderbiene.

Om fuglene og biene (paring)

Når en dronningbie er født og når den modne alderen på rundt sju dager, legger hun ut på en paringsflyging. Hun kan legge ut på bare én, eller kanskje to, paringsflyginger i løpet av hele livet.

Dronningbien flyr ut av kuben og til et «samlingsområde for droner», som er et område der mannlige droner flyr rundt og bare venter på at en dronningbie skal fly forbi.

Disse samlingsområdene for droner finnes omtrent hundre fot oppe i luften og er rundt 500 fot brede, med hannbier som alle avgir kjemiske feromoner for å tiltrekke seg alle dronninger innenfor området.

Når en dronningbie flyr forbi, er det bare de raskeste og sterkeste dronene som vinner og får pare seg med henne. Dronningen parer seg med bare 15 til 20 droner før hun har nok sædceller til å vare resten av livet.

Når en hannbie lykkes med å pare seg med en dronningbie, rives dens endofallus ut av bakkroppen, og de faller til bakken. Dermed er det korte bielivet over. De dør altså under paringen!

Men genene hans føres videre, og det regnes som en vellykket hannlig honningbie. De fleste droner vil aldri pare seg med en dronning.

Slik blir en dronningbie til

Kvinnelige arbeiderbier kan bare legge hannbieegg. En dronning kan legge både hunn- og hannbieegg. Det er derfor bare en dronning som kan føde en ny dronning, og alle hunnbieeggene hennes kan utvikle seg til dronningbier.

Alle bier får dronninggelé de tre første levedagene før de går over til en diett med pollen og litt nektar. Men hvis en bilarve får dronninggelé gjennom hele utviklingen, blir den til en dronningbie.

Dronningbienes etterfølgelse

Bikolonier er ikke et monarki der dronningen har makten og tar alle avgjørelsene. Det er kolonien som tar beslutningene. Det er alle arbeiderbiene, den kollektive kubebevisstheten hos de kvinnelige arbeiderbiene, som bestemmer.

Til syvende og sist avgjør de om de skal akseptere eller avvise en ny dronningbie som er introdusert i kuben. Derfor kan det noen ganger være bedre å gi en koloni uten dronning muligheten til å lage sin egen dronning fra et hunnegg fra den gamle dronningen, i stedet for å introdusere en ny og fremmed dronning.

Som nevnt kan de ta ethvert hunnegg og gjøre det om til en dronningbie ved å gi larven en diett med dronninggelé. De gjør også cellen som bien fødes i, litt større for å gi plass til dronningbiens større kropp.

Dronningbien vet ikke alltid når hennes siste dager nærmer seg. Det er kolonien som merker at feromonene hennes blir svakere, og som forbereder seg på å få en ny dronning.

Noen ganger utvikler en ny dronning seg mens den gamle dronningen fortsatt lever. Da får man en koloni med en eldre mor-dronning som er i ferd med å svikte, og en ny datterdronning som nettopp har kommet ut av en celle. I dette tilfellet kjemper dronningene til døden, og den beste dronningen vinner!

Vi håper du har likt å bli med oss på dette fascinerende innblikket i bienes hemmelige liv! Naturen kan absolutt være brutal, men naturen vet hva som er best og gjør det som kreves for å sikre fortsatt overlevelse for de sterkeste og sunneste honningbiene som gir oss alle så mye!

Les mer om hva som gjør Biosota Manuka-honning til verdens beste...