4 helsemessige fordeler med Manuka honning støttet av vitenskap

Generelt

Honning har generelt blitt brukt for helseformål gjennom historien, og mistet først sin medisinske anseelse på 1900-tallet med fremveksten av moderne antibiotika (1). Med den økte bruken av antibiotika og antibakterielle produkter blir stadig flere bakterier resistente mot dagens behandlinger (2). Forsøk på å gjøre bakterier resistente mot Manuka-honning (NPA 15+, MGO 550+ mg/kg) har mislyktes, selv ved bruk av fortynnet honning (4,0–14,8 % honning) (2).

Honning til førstehjelp, kutt, sår og brannskader

Manuka-honning (minimum NPA 12+, MGO 350+ mg/kg) brukes direkte, i impregnerte bandasjer og som gel til førstehjelp og ved kirurgi (3). Noen av egenskapene som støttes av studier, er:

• Sår steriliseres innen 3 til 10 dager, samtidig som infeksjoner renses bort og risikoen for at infeksjoner oppstår reduseres (1, 4, 5).

• Som en beskyttende barriere holder den såret fuktig, samtidig som den holder bakterier og annen forurensning ute (3).

• Den hindrer bandasjer i å feste seg til såret og gjør dem enklere å fjerne (3).

• Mange sårprodukter har advarsler mot inntak, noe som kan være problematisk for små barn, men det er ikke et problem ved bruk av Manuka-honning (4).

Hva er MGO?

MGO, forkortelse for metylglyoksal, er en naturlig forekommende forbindelse som finnes i lagret Manuka-honning, utvunnet fra nektaren til enkelte medlemmer av plantefamilien Leptospermum.

Bidrar til å lege sår og redusere arrdannelse

Mange studier viser at honning, og spesielt Manuka-honning (minimum NPA 12+, MGO 350+ mg/kg), er effektiv til å lege sår med redusert arrdannelse. Manuka-honning skiller seg fra annen honning på grunn av det naturlig forekommende MGO-innholdet, som gir honningen ytterligere antibakterielle egenskaper sammenlignet med annen honning.

• Honning holder såret fuktig og smidig, noe som bidrar til å redusere arrdannelse (1, 4, 5).

• Det høye sukkerinnholdet i honning trekker fuktighet ut av såret, hindrer bakterievekst og fremmer sårheling ved å trekke giftstoffer ut av såret (1, 4, 5).

• Honningens antibakterielle egenskaper steriliserer også såret, renser det og hindrer infeksjon, noe som reduserer tilhelingstiden og komplikasjoner som kan øke arrdannelsen (1, 4, 5).

• Honning kan også bidra til å fjerne død hud rundt og i et sår, slik at såret holdes rent og tilhelingen fremmes (1, 4, 5).

• På grunn av de antibakterielle egenskapene reduseres behovet for å ta antibiotika gjennom munnen ved sår, ettersom sårinfeksjoner forebygges (4).

• MGO i Manuka-honning kan trenge gjennom bakterielle biofilmer og målrette bakterier inne i deres beskyttende film (6).

Forsiktighet

Selv om vi ser mange fordeler ved å bruke honning til sårbehandling, mener vi også at full åpenhet er viktig, og det finnes enkelte risikoer ved bruk av honning på sår.

• Selv om det er sjeldent, bør personer med honningallergi på grunn av bie- og planteproteiner samt pollen i honning unngå å bruke honning på sår (1).

• Spedbarnsbotulisme forårsaket av at honningen er forurenset med sporer fra Clostridia-bakterier (det er også derfor det anbefales å ikke gi honning til spedbarn under 1 år) er en annen risiko. Det er imidlertid ikke rapportert om noen tilfeller (1).

• Den siste bekymringen for enkelte er at honning kan gi noe smerte når den påføres et sår, men ikke mer enn enkelte andre behandlinger (1, 7).

Hva er Manuka?

Manuka er et vanlig navn på plantefamilien Leptospermum. Forskere har identifisert hvilke medlemmer av familien som produserer medisinsk honning, og noen av artene i Australia er blant de beste i verden

Honning kan lindre sår hals og redusere hoste

Honning har blitt brukt som et tradisjonelt middel mot sår hals og hoste gjennom historien.

• En spiseskje honning brukt to ganger daglig i kombinasjon med betennelsesdempende legemidler, antibiotika og antiseptisk gurgling reduserte symptomene og forkortet rekonvalesenstiden hos 100 personer med sår hals sammenlignet med personer som ikke brukte honning (12). Dette skyldes honningens antibakterielle og betennelsesdempende egenskaper. Manuka-honning, med sine forsterkede antibakterielle egenskaper, forventes å ha en mer betydelig effekt.

• Studier har vist at honning lindrer hostesymptomer, men at den ikke er tilstrekkelig til å behandle kronisk hoste alene (13).

• En vanlig årsak til sår hals og hoste er forkjølelse. Manuka-honning har vist bedre antivirale egenskaper mot forkjølelse enn annen honning i laboratorietester (14).

Manuka-honning er greit for personer med diabetes

Det var først en viss bekymring knyttet til at personer med diabetes skulle bruke Manuka-honning (8). INGEN studier har hittil funnet negative effekter knyttet til Manuka-honning og diabetes. Studier antyder enkelte gunstige effekter.

• Den glykemiske indeksen (GI) for Manuka-honning (NPA 14-18, MGO 460-667 mg/kg) er funnet å ligge mellom 54 og 59, og regnes som lav/middels på GI-skalaen, noe som gir den en bedre GI enn rent sukker (9).

• I tillegg til fordelene ved å spise honningen har Manuka-honning blitt brukt til å lege diabetiske fotsår, med resultater som er sammenlignbare med eller bedre enn konvensjonelle medisinske metoder (4, 10, 11).

 Les mer om fordelene med Manuka-honning.

Støttende forskning

1. Bittmann, S. First results of Treating Pediatric Wounds with Medihoney: Analysis of 60 Cases. GSL Journal of Pediatrics 2018, 1, 102.
2. Blair, S. E.; Cokcetin, N. N.; Harry, E. J.; Carter, D. A. The Unusual Antibacterial Activity of Medical-grade Leptospermum Honey: Antibacterial Spectrum, Resistance and Transcriptome Analysis. European Journal of Clinical Microbiology & Infectious Diseases 2009, 28, 1199–1208.
3. Stewart, J. A.; McGrane, O. L.; Wedmore, I. S. Wound care in the wilderness: is there evidence for honey? Wilderness & environmental medicine 2014, 25, 103–110.
4. Kamaratos, A. V.; Tzirogiannis, K. N.; Iraklianou, S. A.; Panoutsopoulos, G. I.; Kanellos, I. E.; Melidonis, A. I. Manuka Honey-impregnated Dressings in the Treatment of Neuropathic Diabetic Foot Ulcers. International Wound Journal 2012, 11, 259–263.
5. Duncan, C. L.; Enlow, P. T.; Szabo, M. M.; Tolchin, E.; Kelly, R. W.; Castanon, L.; Aballay, A. M. A Pilot Study of the Efficacy of Active Leptospermum Honey for the Treatment of Partial-thickness Facial Burns. Advances in Skin & Wound Care 2016, 29, 349–355.
6. Majtan, J.; Bohova, J.; Horniackova, M.; Klaudiny, J.; Majtan, V. Anti-biofilm Effects of Honey Against Wound PathogensProteus mirabilisandEnterobacter cloacae. Phytotherapy Research 2013, 28, 69–75.
7. others,, et al. Evidence summary: Wound management: Medical-grade honey. Wound Practice & Research: Journal of the Australian Wound Management Association 2017, 25, 117.
8. Majtan, J. MethylglyoxalA Potential Risk Factor of Manuka Honey in Healing of Diabetic Ulcers. Evidence-Based Complementary and Alternative Medicine 2011, 2011, 1–5.
9. Chepulis, L.; Francis, E. The glycaemic index of Manuka honey. e-SPEN Journal 2013, 8, 21– 24.
10. Alam, F.; Islam, M. A.; Gan, S. H.; Khalil, M. I. Honey: A Potential Therapeutic Agent for Managing Diabetic Wounds. Evidence-Based Complementary and Alternative Medicine 2014, 2014, 1–16.
11. Gill, R.; Poojar, B.; Bairy, L. K.; Praveen, K. S. E. Comparative Evaluation of Wound Healing Potential of Manuka and Acacia Honey in Diabetic and Nondiabetic Rats. Journal of pharmacy & bioallied sciences 2019, 11, 116–126.
12. Nanda, M. S.; Mittal, S. P.; Gupta, V. Role of honey as adjuvant therapy in patients with sore throat. National Journal of Physiology, Pharmacy and Pharmacology 2017, 7, 412.
13. Oduwole, O.; Udoh, E. E.; Oyo-Ita, A.; Meremikwu, M. M. Honey for acute cough in children. Cochrane Database of Systematic Reviews 2018
14. Watanabe, K.; Rahmasari, R.; Matsunaga, A.; Haruyama, T.; Kobayashi, N. Anti-influenza Viral Effects of Honey In Vitro: Potent High Activity of Manuka Honey. Archives of Medical Research 2014, 45, 359–365.